La oss begynne med det første: Denne sommeren har vist hvor mye det haster å kutte utslipp, og FN er helt tydelig på at så lenge vi brenner mer kull, olje og gass, vil klimaendringene bare bli farligere og farligere.
LO og NHO burde fokusere litt mindre på hvordan de kan utvinne mest mulig klimaødeleggende olje, og litt mer på å bygge det næringslivet vi skal leve av i fremtiden.
For det andre, og dette er viktig: Det pågår nå et massivt press for å fjerne CO2-avgiften på sokkelen. Det ville vært et mageplask for norske klimamål. Oljenæringen er landets rikeste og mest forurensende næring, men er ikke i nærheten av å nå sine klimamål for 2030. Samtidig skroter Equinor flere fornybarsatsinger.
Mens norsk fastlandsindustri kjemper beinhardt for å kutte utslipp uten å gå i røde tall, mener altså oljelobbyen at de trenger milliarder i avgiftslettelser. Det er så skamløst at jeg nesten ikke har ord.
Og for det tredje: Oljelobbyen foreslår nå å åpne matfatet vårt og noen av våre mest naturskjønne områder utenfor Lofoten for oljeboring. Det er fullstendig useriøst.
Denne uken er jeg på oljemessen i Stavanger. Og én ting er helt tydelig: Denne næringen flommer over av penger og makt, og på konferanser som denne får de pepre norske politikere med uavbrutt oljepropaganda i nesten en uke i strekk.
Norske politikere har en trist tendens til å gi oljenæringen alt de peker på, og det neste året kommer nok presset til å øke i forbindelse med arbeidet med petroleumsmeldingen.
Det verste eksempelet var nok oljeskattepakken fra 2020, som de fleste i dag er enig om at ble en fiasko. Denne gangen håper jeg at Arbeiderpartiet og Høyre ikke lar seg lure i moralsk panikk.